Mange har hørt om de fine sandstrendene på kysten av Korsika. Men Peter Lintner lar seg heller fascinere av fjellene, passene og ravnene på øya. Beskrivelsen hans av reisen med HYMER ML-T 570 viser hvorfor firehjulsdrift er en god idé, også på «skjønnhetens øy».
For oss starter Korsika-eventyret på en av disse sene sommerkveldene når man aller helst vil bli sittende på terrassen med et glass vin helt til daggry. Men denne gangen lar vi vinen være igjen kjelleren. For allerede åtte timer senere må vi være 700 km unna i Livorno. Der skal vi rekke fergen over til Korsika.
Fergen venter ikke. Og iallfall ikke på tyske bobilturister. Det betyr at vi må komme oss av gårde og reise rett forbi alle disse perlene av noen steder som vill vært verdt en tur i seg selv. Vi suser forbi Innsbruck, Verona, Modena, Bologna og Firenze gjennom den stjerneklare italienske natten.
Men når vi nærmer oss havnen i Livorno etter snaue sju timers kjøring i vår ML-T 570, har vi glemt alt vi gikk glipp av. Vi rekker til og med en nybrygget espresso før vi skal om bord på fergen. Overfarten til Bastia tar fire timer, og vi gleder oss hele veien til å se drømmeøya vår. Vi tar oss også tid til en liten blund på øyet, for det har ikke blitt mye søvn det siste døgnet.
Vi er uthvilte når vi når Korsika, men magen er tom. Derfor setter vi kursen rett sørover, og det føste stoppet blir i supermarkedet Géant Casino. Etter at vi har fått med oss nydelig, korsikansk mat, venter det neste kulinariske høydepunktet rett rundt hjørnet.
Kystveien fører oss nemlig til Étang D`Urbino – stranden som ligger like ved Ghisonaccia og er kjent for muslingene sine. Der ligger det en restaurant som ikke bare overbeviser med dagsferske muslinger fra egen produksjon, men også med en herlig terrasse med utsikt over lagunen. Et perfekt sted å nyte deilig sjømat på! Det var nettopp dette vi håpet på, da vi var nødt til å bryte opp fra vår egen terrasse kvelden i forveien.
Neste dag fortsetter vi turen i Vecchio-dalen. I tillegg til de magiske badekulpene er de mange smale broene et absolutt høydepunkt på en tur til Korsika. Et ekstra imponerende eksemplar finner vi på Pont de Nocera (Venaco).
Vegetasjonen på Korsika følger mottoet «mer er mer». Fra april til september er øya grønn og frodig. Ingen som har opplevd denne oppvisningen, trenger å spørre seg om Korsika fortjener tilnavnet «skjønnhetens øy».
Gjør deg kjent med HYMER ML-T, og legg ut på ditt eget eventyr.
Nå drar vi isteden til Corte og videre mot Scala di Santa Regina. Det betyr at vi for første gang drar vekk fra de kjente strendene og buktene og i retning av åsene, fjellene og dalene som vi har så lyst til å oppdage.
Den vide, høytliggende dalen er lukket på tre sider og nås både fra Portobukten og fra øst via den spektakulære Scala di Santa Regina. Fra Corte kjører man på den nybygde T20 i retning av Ponte-Leccia/Bastia. Etter Francardo tar man av til D84 i retning Calacuccia/Portobukten. Ruten via D13 til Castirla er penere, men tar mer tid. De to rutene møtes like før broen over Golo, i Ponte Castirla.
Etter å ha krysset Golo-broen følger man D84 ca. 5 km vestover til Scala di Santa Regina. Golo har gravd seg dypt ned i fjellet, og gitt opphav til flotte tafoni-formasjoner. Veien slynger seg videre gjennom ravinen. Og den er så smal, at det er litt vanskelig hvis to bobiler møtes. Det man må være aller mest obs på, er steinblokkene som av og til henger over veien – og korsikanere som kjører i høyt tempo.
Det trange kjørefeltet og de sparsomme parkeringsmulighetene gjør at mange turister nøyer seg med å kjøre rett gjennom ravinen. Men det anbefales å stoppe og kanskje til og med ta en gåtur. For hvis man må konsentrere seg om kjøringen, er det vanskelig å sette pris på hvor vakker denne ravinen er.
D84 fører oss videre i retning av landsbyen Calacuccia, det største stedet i Niolo. Deretter kjører vi langs den oppdemmede sjøen med samme navn i retning Albertacce. Her fører en smal vei opp til fjellandsbyen Calasima.
Veien ender på en liten parkeringsplass. Om våren er dette utgangspunktet for en tur på den strie elven som ligger like ved. Turen tilbakelegges på kajakk og regnes som krevende. Den slutter enten ved Golo-broen på D84, eller man kan padle videre til den oppdemte Calauccia-sjøen.
Nå venter et øyeblikk som jeg har gledet meg til hele turen: Jeg kan endelig få testet kreftene i ML-T 570! Med innkoblet firehjulsdrift går turen over en svært humpete hyttevei med dype hjulspor og hull opp til et fantastisk fint platå. Der har vi en helt utrolig utsikt ned til den oppdemte Calauccia-sjøen som er rammet inn av majestetiske fjell. Utsiktspunktet er fantastisk, og ikke tilgjengelig uten firehjulsdrift. Med andre ord lønte dette valget seg for oss.
Glade og fornøyde fortsetter vi i retning av Valdu Niellu. Dette er et av de største skogsområdene på øya. De høye trærne omgir fjellveien som slynger seg gjennom skogen til vi når Poppaghjia-huset. Dette er et perfekt utgangspunkt for en gåtur til Nino-sjøen.
Men vi har andre planer og følger den svingete veien over passet Cole de Verghio til Evisa og ned til Porto for å nyte solnedgangen på vestkysten.
Nå mangler det bare én ting for at dagen skal bli helt perfekt: et glass god korsikansk rødvin. Og det vil vi nyte mens vi ser ut over det velkjente Capo Rosso. Derfor går turen i retning av Plage d’Arone neste dag. Vi følger først en liten, svingete vei langs kysten og tar av på en grusvei som bringer oss mye nærmere målet. På fjellryggen venter ikke bare Capo Rosso og det etterlengtede glasset korsikansk vin, men også en fantastisk utsikt til den vakre bukten. Vi blir sittende foran HYMER-modellen vår til den aller siste solstrålen må gi tapt for natten og mørket.
Gjør deg kjent med HYMER ML-T, og legg ut på ditt eget eventyr.
Det passer perfekt til neste punkt på programmet: en utendørs frokost på stranden. Med bilen full av ferske bakevarer drar vi mot Plage de Capu Laurosu. Når vi fremme, kjører vi ut markisen på null komma niks og dekker frokostbordet. Fersk kaffe og en fantastisk utsikt til det blå havet gjør denne helt spesielle starten på dagen helt perfekt.
Vi vil forbrenne litt av kaloriene fra den rikholdige frokosten og tar de oppblåsbare SUP-ene våre ut av det romslige bagasjerommet i den firehjulsdrevne ML-T 570. Vi padler på havet i noen timer, og sent på ettermiddagen kjører vi mot Sartène for å nyte dagens siste solstråler.
Ferien går mot slutten og vi skynder oss med å få unna enda et reisemål: Golfe de la Revellata like ved Calvi. I denne bukten finner man det turkisfargede vannet som havet rundt Korsika er så kjent for. Det vil vi veldig gjerne se nærmere på. Turen går via en grusvei som vi bare klarer å forsere med firehjulsdrift, og nedover mot havet.
Dype hjulspor og hull som regnet har gravd ut, krever litt av den firehjulsdrevne ML-T 570-modellen vår. Men campingbilen har god bakkeklaring, og chassiset fungerer pålitelig i de bratte hellingene.
Etter den spennende turen gjennom terrenget kjører vi høyt opp i retning av Notre Dame de la Serra.
En veilomme med utsikt til havet er et ideelt sted for kveldsmaten som vi lager sammen på det romslige kjøkkenet i ML-T 570. Dagen slutter altså akkurat som den begynte: med nydelig mat, denne gangen høyt oppe over stranden.
Nå kommer det som ikke er til å unngå: Vi har vår siste dag på øya. I og med at det var så gøy å stå på SUP dagen før, setter vi kursen mot Camping A Stella. Det er en idyllisk campingplass der vi kan parkere på første rad, det vil si rett ved havet.
Vi kaster oss i sjøen og padler en siste gang før vi får se en av de vakreste solnedgangene på hele turen.
Du kan skrive historier som dette med alle slags HYMER.
I vår modelloversikt finner du garantert en bobil eller camper van til dine reiseopplevelser.
